| Av Espen Ottosen |

Et knapt flertall av delegatene på høstens rådsmøte ville at Misjonssambandet fremover skiller «tydeligere mellom en åndelig tilsynslinje og et mer generelt lederansvar i organisasjonen – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt». Nå skal hovedstyret følge opp rådsmøtets råd, og det kan bety at et forslag til endringer av organisasjonens grunnregler vil legges frem på sommerens generalforsamling.

Hvis hovedstyret følger opp anbefalingene i dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM», vil antagelig mye av debatten handle om hovedstyret. Vil dette sentrale organet i fremtiden få navnet sentralstyre og også bestå av kvinner? Og innebærer en slik endring en helt ny kurs eller bare en justert struktur?

Teologisk begrunnelse

I dag fastslår Misjonssambandets grunnregler at hovedstyret skal bestå av menn. Begrunnelsen er teologisk. I vår organisasjon har tankegangen vært, slik den blant annet presenteres i dokumentet «Sammen i tjeneste» fra 2012, at et særlig hyrde- og læreansvar i organisasjonen skal ivaretas av egnede menn.

Å åpne det øverste organet i Misjonssambandet for kvinner kan oppfattes som en stor endring. Noen er redde for at endringen tyder på at organisasjonen gir etter for samfunnets likestillingsidealer og endrer teologi. Andre problematiserer utfordringene ved å skille tydelig mellom saker og oppgaver som faller innunder et hyrde- og læreansvar, og de som handler om generell ledelse.

Samtidig er det enkelt å se utfordringer ved dagens ordning. Nå har hovedstyret et svært stort ansvarsområde – og mange av vedtakene som fattes handler i liten grad om teologi. Under de siste generalforsamlingene har flere påpekt viktigheten av at kandidaten de taler varmt om til hovedstyret har misjonærerfaring eller en god økonomisk forståelse. Men slikt skal vel ikke være avgjørende hvis generalforsamlingen primært velger hyrder, lærere og eldster?

Sunn teologi

Noe av det mest gledelige ved årets rådsmøte var oppslutningen om den teologiske gjennomgangen i dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur». Også mange andre aspekter ved utredningen på 31 sider fikk støtte.

Derfor er det beklagelig hvis all debatt frem mot generalforsamlingen i 2022 – enda en gang – blir kvinners tjeneste. Riktignok berører spørsmålet for mange av oss også bibelsynet, og om å våge å fastholde et ståsted som møter rikelig med motvind i vår tid. Men det betyr ikke at vi skal ta lett på alle andre viktige spørsmål om menighetstenkning og struktur. Dessuten bør vi kunne være enige om at å flytte organisasjonens hyrde- og læreansvar tross alt er noe annet enn å endre teologi.

Uansett oppfordrer jeg alle til å lese dokumentet som hovedstyret la frem for rådsmøtet nøye. Her er mye sunn teologi.

Innlegget sto opprinnelig på trykk som lederartikkel i Utsyn nr 15/21.