| Av Gjermund Nordhus |

Det kan bli hundrevis av verv forbeholdt menn med ny struktur. Har kritikerne og de mest begeistra fått det med seg?

Jeg syns det skal være lav terskel for å tenke høyt og mene ting i Misjonssambandet. Derfor gjør jeg også det nå uten å ha tenkt igjennom alle mulige eventualiteter. Det er også en sjanse for at noen vil misforstå noe av det jeg skriver, eller at jeg har misforstått noe av det andre har sagt og skrevet.

Mer tjenestedeling

Det kom mange gode poeng i innlegget til Steffen Stensland med flere som ble publisert i forkant av rådsmøtet. De ville vise sin støtte til nytt forslag og argumenterte for at dette ikke går på akkord med Misjonssambandets vedtatte teologi om tjenestedeling.

Ove Sandvik er en av flere talspersoner for de som er kritiske til Hovedstyrets forslag til ny menighetstenkning og organisasjonsstruktur i Misjonssambandet.  Jeg syns Sandvik har kommet med flere gode poeng i ulike uttalelser og innlegg. Men når han skriver at NLM i praksis forlater tjenestedelingsprinsippet om ny struktur blir vedtatt, da klarer jeg ikke helt å følge ham.

Det er nemlig to ting som har forundret meg den siste tiden. På den ene siden den store frykten for at ny struktur er en utglidning og uthuling av tjenestedelingsprinsippet. På den andre siden har vi sett en stor begeistring (blant annet i Dagen) for at man nå snart – hvis det blir vedtatt – kan velge inn kvinner i nytt sentralstyre. Denne begeistringen tror jeg deles av både folk som er for og folk som er imot prinsippet om tjenestedeling.

Min begeistring for forslaget til ny struktur er i beste fall nøktern. Jeg mener tiden er overmoden for å prøve å gå opp noen linjer for hvordan finne en mer legitim praksis av tjenestedelingsprinsippet i Misjonssambandet. Men det er jammen ikke enkelt å skulle tolke det som er sagt i de nytestamentlige brevene inn i et moderne samfunn med en demokratisk oppbygd organisasjon som Misjonssambandet.

Så stor kudos til gruppa og Hovedstyret som har jobbet med temaet og forsøkt å komme med et forslag til menighetstenkning og ny struktur.

240 tillitsverv

Det som tilsynelatende ikke er helt «åpenbart» – verken for de mest begeistra (for å få inn kvinner i sentralstyret) – eller de mest kritiske (som frykter utglidning og uthuling), er at det er grunner for å mene at det vil bli mer tjenestedeling i Misjonssambandet om ny struktur blir vedtatt.

Sant nok vil færre (menn) sitte i det nasjonale tilsynsråd enn det gjør i dagens rådsmøte. Men det vil bli opprettet syv regionale tilsynsråd med tre pers i hvert = 21 personer. I tillegg anbefales det for misjonsfellesskap å velge enten én tilsynsmann eller et tilsynsråd med tre egnede menn. GF eller Hovedstyret kommer etter min bedømming ikke til å gå lenger enn å anbefale dette (altså blir det opp til lokale fellesskap å bestemme om man vil ha dette).

Men la oss leke med tall og anslå at 80 fellesskap i Misjonssambandet innfører lokale tilsynsråd (noen har forresten dette allerede). Da blir regnestykket 80 stk x tre menn = 240 tillitsverv som er forbeholdt menn.  Min intensjon med å leke frem denne summen er ikke å skulle si om dette er positivt eller negativt.

Men hvis det blir slik som nevnt over, kan jeg gi Sandvik rett i at det blir færre folk på «toppen» med et tilsynsansvar, men det blir flere regionalt og det kan bli hundrevis lokalt. Har man da forlatt tjenestedelingsprinsippet?

Denne realiteten tror jeg verken Ove Sandvik (og hans meningsfeller) eller de som er mest gira på kvinner i sentralstyret har tatt innover seg.

Så må jeg avslutningsvis presisere at der man velger (å ha) lokale tilsynsmenn/tilsynsråd, skal ikke dette erstatte dagens styrer, men komme i tillegg.